hits

Stuck in me

Jeg føler meg litt fastlåst i meg selv for tiden. Jeg har plassert meg i en boble som ikke vil sprekke. Prøver å være tilskuer og kikke inn på denne personen i bobla.
Hva gjør hun egentlig der inne hele dagen?
Hvorfor kommer hun ikke ut?
Er det faktisk så galt å bare forbli i bobla?

Å begynne å tvile på seg selv er ingen god følelse... Selvom jeg alltid har vært trygg på meg selv, gitt beskjed om mine grenser og ikke lar meg bli påvirket...så har jeg begynt å kjempe mot meg selv igjen!

Jeg har alltid kjempet for mine rettigheter. En naturlig del av livet. Jeg har innsett begrensninger, jeg har spurt om hjelp, og, jeg har fått hjelp. Men nå, etter flere runder med å la andre forstå utfordringene mine, begynner jeg å føle meg som et totalt misforstått menneske. Jeg begynner å tvile på selvinnsikten min. Og jeg som trodde jeg hadde best oversikt over følelsene og kroppen min? Tydeligvis ikke... Jeg føler ikke at noe er galt og at jeg bør behandles - jeg vil bli tatt hensyn til og få forståelse!

Jeg havner ikke på et A4-ark. Selv med ryddig hode og ryddig opptreden. Jeg får ikke være med i boka med de andre. Og det trenger absolutt ikke å være en trist ting! Jeg havner i roteskuffa blant kvitteringer, parkeringsbilletter og de små røde papirene i rizzlaen. Jeg fungerer foreløpig ikke helt inn i samfunnets forventninger til skole- og jobbrutiner. Og vet du hva? Det er helt okei! Det er ikke et ønske, og det vil aldri bli min drøm for fremtiden. Man vet hvilke kamper man bør ta (som alle foreldre vet), og av og til må man få lov til å tape. Faktisk. Gi opp rett og slett. For en liten periode, kanskje litt lengre. Kanskje for alltid ?

Nei, ting føles litt merkelig nå... Jeg prøver å bli kjent med meg selv. Later som at jeg aldri har truffet meg selv før. Spør meg selv om famile, oppvekst, venner, skole, jobb, hobby,... Flua på veggen som analyserer situasjoner. Feiltolket jeg følelsen min? Eller beskrev jeg en følelse feil for 15 år siden? Som gjør at jeg er stuck i mitt eget hode som andre mener jeg har gått meg vill i?

Jeg høres jo spinnhakkagæli ut. Men jeg er nokså normal. Såpass normal at jeg ikke får min egen bås engang, selvom jeg kjemper for en liten, egen dunkel bås, innerst i det rolige hjørnet, med utsikt over hele fjøset. I båsene jeg besøker, frivillig og ufrivillig, blir jeg tråkket på. Inkludert. Trengt opp i ett hjørne. Overøst med gode ord. Oversett. Drukket under (og ofte oppå) bordet. Fremmedgjort, og best av alt - alminneliggjort.

Å titte inn i seg selv og lure på hvorfor noen mener man ikke er god nok?  Når man ikke får cred for all overtidsjobbinga som foregår hver dag? Når forandringer tar tid? Dyrebar tid? For meg.

Den tida på året...

Jeg er ikke noen fan av våren - utrolig nok! Selvom jeg i løpet av vinteren forbanner kulden og lengter etter sol, gress og åpne dører, så tar jeg meg selv i å klage like mye når de lyse kveldene banker på døra. Øynene mine er så slitne! Det er lyst når jeg våkner! Lyst når jeg legger meg! Jeg myser og det svir! I mangel på gardiner, har jeg prøvd å mørkelegge stua til en viss grad med tepper spikret brutalt opp foran det største vinduet. Daglig må jeg isolere meg på soverommet for å hvile øynene i mørket der.

Joda. Den lyse årstiden har vesentlig flere fordeler enn den mørke. Men, kan det ikke bare bli mørkt hvettfall?! Kjempesolbriller kan jeg ikke fordra, men jeg må nok kjøpe meg noen i år... Merker at hele kroppen går i stressmodus av alt lyset, og jeg sliter med å finne roen.

Ungene er et kapittel for seg selv når vårsleppet endelig er her! Men det er bare deilig for dem! Det nyter ALT med våren! (Bortsett fra at skisesongen dessverre er over)

For sårbar

Dette ble visst litt vanskeligere enn jeg hadde trodd!! Jeg har nok blitt mer privat de siste fire årene.. Føler ikke at det blir helt riktig å skrive om min hverdag, for den involverer så mange andre jeg skal ta hensyn til. Unger blir eksponert på sosiale medier uten sin vilje. Og hvis de godkjenner et bilde så vet de fortsatt ikke omfanget og konsekvensene av å bli foreviget på Internett. Det var ikke jeg da ungene var mindre! Noen innlegg har jeg gjort personlig i ettertid, av hensyn til dem.

Jeg kjenner bare hvor sårbar jeg plutselig føler meg selv! Bare fordi jeg ville blogge igjen, Hvor går mine grenser nå? Det er tydelig at jeg må komme meg over ei kneik - en skrivekneik altså. Jeg har oppholdt meg i bobla mi sammen med familien og nære venner. Jeg har gjennomgått endringer og prøver å finne min plass.

Livet har gjort meg sårbar, ydmyk og bekymret. Samtidig har jeg funnet mine styrker som gjør at jeg kan være tilstede i sorg og i glede for meg og mine troll og trollefar
Å skrive for å vise frem den "perfekte fasaden" gir meg ingenting. Det fins ikke lykke i å forvrenge eller pynte på sannheten. Men! Noe snusk må en da ha for seg selv! Det var den balansegangen...

Til tross for skrivesperre, startvansker og etiske dilemmaer så er jeg hvertfall i gang, og jeg er utrolig stolt over det!

I neste episode... :

Orker jeg en ny start?

DET - VAR - EN - LANG  - PAUSE!

Lastet ned blogg-appen for en liten stund siden og har mimret og lest gamle innlegg. Har ikke hatt energi til å lage et nytt innlegg - da forplikter jeg meg plutselig til å fortsette, noe som kan være en energidreper bare det! Men det klør jo litt i fingrene! Jeg liker å skrive, men har ikke skrevet annet enn handlelister og underskrifter på ungenes diktat siden siste innlegg i slutten av 2014! .

Kanskje dette kan være positivt for meg fremover... Kanskje skrivelysten kommer tilbake på ordentlig? Kanskje leserne mine kommer dinglende tilbake?

Fine oppvaskhjelpen vår!

Endelig Voksen!

Jeg kan vel endelig kalle meg voksen. Selv om jeg er like barnslig og har like dårlig humor som da jeg var tenåring, er det likevel noe som er forandret. Og nei, det er ikke det at jeg har fått unger og ansvar. Det er heller det at jeg endelig er trygg på meg selv. Jeg er ikke lenger usikker. Jeg vet veldig godt hvor grensene mine går. Jeg blir ikke flau når jeg driter meg ut. Jeg setter ikke andres behov og forventninger foran meg og mine. Jeg vet hva jeg vil, og selvom jeg ikke alltid får det som jeg vil så gjør jeg fortsatt ikke noe jeg ikke vil for å få det som jeg vil. En ting som har gått opp for meg i det siste er at jeg har forandret meg utrolig lite siden jeg var "liten". Jeg har de samme tankene, de samme problemstillingene, de samme utfordringene. Jeg har bare endelig innsett at jeg er meg. Og at jeg alltid har vært meg. Og at jeg hele tiden vært av den oppfatning at den jeg var ikke var god nok. Jeg passet ikke helt inn. Klarte ikke å gli inn i samfunnets timeplan. Jeg skjønner nå at jeg kunne droppet utallige timer hos psykolog. Jeg kunne droppet tusenvis av piller. Hvis jeg kunne fått være meg og blitt tatt hensyn til. Men, istedet så krevdes en diagnose. Og dem har jeg fått endel av. De har forandret seg. Noen har vedvart. Og de som har vært gjentakende, ser jeg at kunne vært unngått. Jeg var ikke psykisk syk, sånn egentlig. Det var bare et resultat av at jeg ikke var meg selv. Jeg taklet bare ikke forventningene. Og når man lever slik at man hele tiden går over sine egne grenser, pusher seg selv og prøver å passe inn - da - da blir man syk. Både psykisk og fysisk. Det har vært ett veldig hett tema i media. Det kan vel kalles en åpenbaring for en stor del av befolkningen.

De høysensitive.

 

Utbroderer ikke mer om dem siden jeg regner med at de fleste har fått det med seg. Og når denne ene personligheten tydeligvis må ivaretas og tilrettelegges for i samfunnet - hvorfor skal ikke ALLE andre personligheter få lik behandling?! Eller Ulik behandling blir det vel. Er det egentlig noe forskjell? Skal man ikke ta hensyn til alle slags karaktertrekk på godt og vondt? Er jeg bedre enn alle andre? Skal jeg sette meg på en pidestall og la glorien skinne rundt meg mens jeg skryter av hva jeg har oppnådd eller prøvd å oppnå? Ja, selvfølgelig skal jeg det! Men det er noe vi alle må gjøre! Alle børe være stolt av seg selv og sine personlighetstrekk. Oppnår en noe enten ved hjelp av andre eller til tross for andre, så er vel det det samme? Du har gjort noe godt for deg selv og du er fornøyd. Applaus. Hurra. Du er et menneske. Og vi er individuelle. Du er spesiell. Du trenger ikke puttes i en bås for å bli forstått eller bli tatt hensyn til. Du skal ikke måtte kreve en diagnose på et papir for å få hjelp eller tilrettelegging. Det bør du ha likevel det. Fordi du er du. Og magefølelsen kjenner bare du, men du må formidle den videre selv. Hadde samfunnet bare vært så fleksibelt...

 

Men, så faller jeg da inn i den høysensitive gruppen, da. Introvert og greier. "Test deg her!" Lista nedover blir full av x`er. Jeg føler meg ikke spesiell. Jeg blir faktisk litt pinlig berørt av å skrive om dette. Fordi jeg nå skal fortelle hvor mye mer spesiell jeg er enn 75 prosent av resten av befolkningen? Neida, skal spare dere for den, haha.  Fordi jeg syns det er irriterende plagsomt at ikke noen kunne fortalt meg tidligere at det var det som var galt med meg! Og tenk - det tok 29 år før jeg endelig aksepterte og forstod meg selv. Utrolig mange episoder er blitt oppklart. Jeg har hatt utallige aha-opplevelser når jeg har sett tilbake på oppveksten. Jeg har grenet fordi jeg i så mange år har pushet meg selv så mye. Jeg har vært ekstremt selvdestruktiv - på randen til selvmord. Hadde jeg bare stått på mitt litt tidligere kunne den vanskelige prosessen som kalles Livet vært litt mer overkommelig. Jeg kan vel slenge på at jeg er både b-menneske og kreps og.

Jeg syns det er vanskelig å være meg. Jeg blir utrolig sliten av alt som kverner konstant. Og noen ting som er uproblematisk for mange er uoverkommelig for meg. Og det går selvfølgelig andre veien og! Men har man ikke noe man må jobbe med, ja, da tror jeg man har det ganske så kjedelig også. Jeg er tross alt heldig. Jeg er frisk. Og jeg har folk som er glad i meg - og jeg er glad i dem. Og til tross for alt jeg har latt mine nærmeste gå igjennom på grunn av meg, så er de her fortsatt. Og jeg hadde nok ikke vært det uten dem.

Lærdommen i dette innlegget? Nei du, det vet jeg neimen ikke. Vær deg selv og ta vare på deg selv! Vær stolt av alt du oppnår og overkommer! Om det så skulle være at du småsnakket med to personer på butikken i stedetfor en, eller at mastergraden er i boks med toppkarakter!

 

 

 

 

 

 

Oppskrift på "jysla" gode knekkebrød!

Siden jeg er husmor blitt, så må jeg jo lære meg husmorting. Sånn som matlaging. I heimkunnskap på ungdomsskolen skal jeg ikke skryte på meg den beste karakteren (tvert imot!)! Hadde vel mye med at jeg ikke likte å følge oppskrifter og likte å jobbe selvstendig. Spesielt etter at jeg ble mamma har jeg begynt å sjekke innholdsfortegnelser og vil gi ungene mine god, sunn og billig mat. Jeg finner en matrett og øver meg og eksprimenterer til alt går automatisk. Som regel googler jeg en grunnoppskrift som jeg plukker ifra hverandre og gjør til mitt eget. Trekker fra og legger til. Enkel matematikk for smaksløkene! Nå har jeg da kommet til knekkebrød. Det er det jo så mange som lager for tiden! Og da kan jo ikke jeg være dårligere! Knekkebrødene mine smaker dritgodt! Og de kan varieres i det uendelige!

Slumpeoppskrift:

Finn en bakebolle og en slikkepott.

Sleng oppi; solsikkefrø, gresskarkjerner, linfrø, sesamfrø. MINST en dl av hver sort og gjerne ekstra mye av det du liker best! Pinjekjerner er veldig godt å ha i røra for da blir knekkebrødene mye lufttigere syns jeg. Linfrø kan en gjerne ha litt mindre mengde av... Like du den søte havregrynsmaken, kan du hive dette også oppi - og havregryn finnes med og uten gluten. Lag gjerne havremel selv, eller bruk hele gryn.

Som bindemiddel tar jeg stavmikseren, et par never mandler og samme mengde hasselnøtter. Mal til mel og oppi bakebollen med seg. (Liker du ikke å tygge frø kan du gjerne kverne opp alle frøene i samme slengen). Det er fullt mulig og ta et par spiseskjeer med mel (spelt eller rug) også. 

Dette er da grunnoppskriften. Så kommer vi til det artige! Her er det bare fantasien som setter grenser. Du kan jo lage juleknekkebrød med kanel og ingefær? Høstknekkebrød med masse vitaminer og antioksidanter i form av gojibær, oppkutta hvitløk og/eller blåbær? Et knekkebrød som varmer godt i magen med chilli (både fersk og pulver) og pepper? Og favoritten min - med masse karve i! 

Eller hva med en blanding? Gojibær, ingefær, karve og er en god kombinasjon! Men alt avhenger av dine egne smakspreferanser. Er du glad i rosiner, ja da putter du oppi rosiner. Liker du ikke de store gresskarkjernene - ja da lar du være å bruke dem (evt mal dem opp til pulver). Usaltete cashewnøtter og pistasjenøtter er utrolig godt i knekkebrød! Liker du ikke mandler klarer du deg godt med bare hasselnøtter. Jeg har sikkert glemt en hel haug av frø og nøtter og krydder, men alt kan brukes!

Tilslutt heller du vann over hele sulamitten. Vått skal det være. Liker du det søtt kan du tilsette honning. Jeg pleier å ha et par spiseskjeer med akasiehonning i. Så bestemmer du selv om du vil la det stå i kjøleskapet en halvtime, time, til neste dag, eller bruke det med en gang. Linfrø og havregryn har godt av å ligge i vann noen timer for å få frem næringsstoffene. 

Bakepapir, stekeplate. Ovn på 180-200 grader. Bruk ei øse til å klatte på smørja og bre det jevnt utover med en slikkepott. 3 mm er en passe tykkelse. Inn i ovnen og stek i 15-20 minutt. Da deler du knekkebrødene med en pizzaskjærer. Inn i ovnen igjen og stek i et kvarter til cirka. Så skrur du ned varmen til 100 grader og setter stekeovnsdøra på gløtt. Nå skal knekkebrødene stå og kose seg i minst halvannen time! Flytt gjerne bakepapiret over til en rist. Innimellom er det lurt å knekke dem fra hverandre og kanskje la dem bytte litt plass og snu dem opp ned. Knekkebrødene er ferdige når de er sprø og porøse! Og de smaker fortreffelig med absolutt alt av pålegg på! 

Og så til det jeg liker best!

Og det er jo ikke overraskende at det er ungene mine! Myk start på bloggen ved å dele skattene mine.

 

Loke Andreas fyller 5 år i januar! Og fortsatt like uinteressert i å være foran kamera <3







Aurora Sofie fyller 4 år i februar så det er ikke lenge til bursdagsrushet begynner!



 

Emil Kristoffer er snart 16 måneder og i den mest hektiske perioden(for oss voksne). 




Nå er det snart et halvt år siden Loke og Aurora sluttet i barnehagen. Og jeg har ikke angret et sekund på å ha dem hjemme alle tre!

Den tøffe starten...

Nå er det snart fem måneder siden jeg postet forrige innlegg!

Jeg har savnet bloggen! Og jeg har titt og ofte tenkt at NÅ må jeg starte opp igjen! Så i kveld er den store dagen! eller kvelden, haha. En av grunnene til at jeg har vært ganske så sløv er på grunn av at jeg ikke har smarttelefon! Den klarte kjære minstemann å knuse i bakken her i sommer. Og det har vært ganske befriende egentlig å ha en old school Samsung til 99 kroner. Ingen kamera eller facebook - bare alarm om morgenen, ringe og til nøds skrive meldinger hvis jeg gidder. Det tar jo så lang tiiid!

Uansett, nå har jeg gitt et livstegn fra meg! Og dørstokkmila til å poste et innlegg er overkommet! Så nå SKAL det bli oftere oppdateringer! Syns det er så hyggelig å lese gjennom utviklingen til ungene, se på gamle bilder og ha en grei plass å finne mine egne matoppskrifter. 



Visste du forresten at ved å bruke( baksiden av) ei skje får du myyye finere resultat når du smører på hard leverpostei på mykt brød?! ;) Left is right!

Favoritt"blomsten" min

Myrull er vakkert!

12 dager siden barnehageslutt

Nå er det 12 dager siden ungene hadde siste dag i barnehagen. Foreløpig er vi i sommerferiemodus. Vi har null planer og ingenting å rekke. Det er herlig å våkne opp om morgenen, spise frokost i fred og ro, ikke stresse med påkledning. Heldige med været har vi og vært! I barnehagen er det aktiviteter og opplegg hver dag. Så nå øver vi oss på å la ungene aktivisere seg selv uten vår hjelp og innblanding. Jeg merker allerede forskjell! De har blitt bedre til å leke sammen alle tre. De spiller mye rollespill og er blitt flinkere til å få idéer og bruke fantasien. De løper fritt i huset og hagen og er dinosaurer og riddere og prinsesser. Er de slitne så trekker de seg tilbake til hvert sitt rom og sitter og putler i fred og ro. Vi voksne gjør våre voksenting, noe vi har blitt mer markante på. Vi må gjøre det som vi må gjøre uavhengig av ungenes ønsker. Når de har vært i barnehagen hele dagene har ettermiddagene og helgene gått mer på deres premisser. Ville jo bruke den lille tida sammen med dem! Men nå er vi jo sammen hele døgnet, så da har jeg null dårlig samvittighet for å finne frem ei bok og si at nå skal jeg ha litt tid for meg selv så de får finne på noe annet. Og det funker! Jeg har lest tre bøker på 12 dager! Før rakk jeg ikke lese mer enn ei bok på to måneder!

Vi har som sagt sommerferie. Vi har gått på stranda, lekeplass, matbutikken, kirkegården, mata ender, kost oss på kafé, prøvd å sove i telt i hagen, bada og hoppa på trampoline, gått på biblioteket, besøkt mormor og oldemor, hatt besøk av Bestefar og oldeforeldre, lagd hytte i stua, spist is, gått på butikken og panta flasker, flaskebowling, besøkt Pappa på jobb, hatt filmkveld med popcorn... Samtidig har jeg jobba mine fire timer i uka, malt ferdig første strøk på hele huset, lagt nytt gulv i stua, og denne uka er Mads på sikkerhetskurs i Stavanger.

"Ulempen" med å ha unger hjemme hele dagen er vel det at det alltid er leker overalt. Selvom lekene skal være på rommet deres, er det utrolig hvor raskt ting blir dratt ned i stua igjen. Og jeg finner ofte lego og dinosaurer under lakenet vårt i senga.

Mange flotte dager! Og at en tur til butikken tar tre timer gjør liksom ingenting lenger. Vi går sammen, kikker på snegler og maur og lukter på blomster og terper trafikkregler. Så klart... krangling og trassing forekommer! Men, det er overkommelig!

Glad i livet mitt, jeg!

Himmel for en himmel!

Det har vært mange fine farger på himmelen i det siste. Som dette, solnedgang i forrige uke.

De andre dagene har den stort sett vært blå og skyfri - lite spennende å ta bilde av. Men i ettermiddag tok jeg, Loke og Aurora en tur på butikken, og da var det mye himmel!

Ser dere "Dommedagsengelen"?!

Skyene forandra seg raskt og lys og mørke kjempet om plassen.

Veldig vakkert! Bildene er tatt med mobilkamera og er uredigerte. Alle er tatt innen et tidsrom på 3 minutter. Jeg ble skikkelig fasinert!

Nytt "gratis" gulv!

Jeg måtte opprette en bsu-konto da vi kjøpte hus. Denne har stått å "godtgjort" seg i 2,5 år. Har ikke vært den ivrigste spareren! Hele 6000 kroner, haha. Men, i går fikk vi plutselig et innfall og fikk lov av banken å bruke pengene, stoppe kontoen og slippe å betale skatt av pengene. Så da kjøpte vi nytt gulv til stua! Noe vi har drømt om siden vi flytta inn! Før var det tynt belegg. Det var flekkete, hakkete og på ingen måter limt fast på undersiden. Når jeg støvsugde fulgte hele "tapeten" med, og etter en grundig vask så man egentlig ingen forskjell. Like stygt! Har gitt litt F og siden vi har visst at én gang må vi ha nytt gulv, så det har blitt dekorert med både sprittusj og neglelakk.

Møbler ble flyttet og belegget ble raskt rullet bort. Gulvet så bedre ut med bare plater under!

Vedo vnen ble satt på kjøkkenet og Mads brukte hele kvelden på å klikke på plass nygulvet.

I dag tidlig flytta vi inn møblene fra verandaen og jeg støvsugde bare for å kjenne forskjellen. Helt fantastisk! Nå gjenstår bare listing, men det er det ingen hastverk med for nå har vi ordentlig gulv! Uten å gjøre innhugg i økonomien!

...sorry for liggende bilder...

Haaater oddetall!!!

Finnes ikke noe mer irriterendes enn dette i mitt pedantiske hode! Merka allerede da jeg trilla ut rundstykkene at dette kom til å gå fullstendig galt! 8 på det ene brettet og 9 på det andre!

Blir god middag uansett rot i systemet. Fiskesuppe from scratch med mye rart i og nystekte rundstykker (med raspa gulerøtter, vårløk og pizzakrydder). Namme!

Forbedrer utsikten litt

Endelig er foringa og lister på plass rundt det store stuevinduet vi byttet forrige sommer!

Ting går sakte fremover, men alt ordner seg til slutt!

Bestevenner

Vi har fått oss båt!

Nå kan vi cruise rundt på Lundevannet i sommer! Vi har arva en kano og en liten motorbåt!

Vi var nede og sjøsatte båten i går. Den trenger en vask! Men vi fikk tatt oss en liten prøvetur med ungene. Nå kan vi kjøre til Sira og kjøpe is, besøke mormor, fisketur, grille på Sjørøverøya (Hamreøya) og bade. Herlig! Nå mangler vi bare bil, hehe.

Barnas dag!

Vi har gått i tog, smugspist kake i mormor sitt kjøleskap, kjøpt snop og is og brus og popcorn. Vi har vært i hoppeslott, syklet på trehjulssykkel, sett på karateoppvisning og hilst på mase folk!

Loke og Aurora har fått spise så mye is de ville og havna på respektable 7 stykk hver! (Flaks jeg fyllte opp frysen i går!) Vi har hatt besøk av bestefar og bakt rundstykker til kvelds. Ungene har blitt grapseskitne og storkost seg!

Nå er det kvelden! Jeg koser meg med en halv skogsbærcider og ser Skins. Mads er på Sætra på fisketur og skal sove under åpen himmel. Ungene er nybada og langt inni drømmeland!

Stresser du før 17. mai?

Det gjør ikke jeg!
Her er ingen bunader som skal klargjøres og justeres. Ingen kaker skal bakes og ingen store grillpartyer forberedes.
Vi har kjøpt nye flagg til ungene da (1 kr på Coop!) siden de fra i fjor ble brukt til sverd og knakk. I morgen får ungene kle seg i akkurat det de vil som fins i kommodene fra før! De skal tross alt gå langt og være rundt og leke og herje og grapse med is og ketchup. Jeg tar på meg rene klær. Sånn, ferdig! Mormor har ei kake vi kan spise, og resten blir kjøpt på idrettsplassen ved ungdomsskolen hvor arrangementet skal foregå.

Sånn, null stress! Var det opp til meg skulle vi reist langt bort oppi skauen eller noe, men det hadde vært urettferdig for ungene.

Trøttastryne

Veldig rart å stå opp så tidlig...
Mads tok toget inn til Stavanger 0520 i dag. Tredje eksamen! Nå er det bare én igjen!
Siden jeg skal tidlig på jobb i dag og er alene med mine tre små vakre, må jeg først sykle og levere i barnehagen og så levere minste til barnevakten. Alt før 0815. Og dette er uvant kost for meg! Drikker kaffi i morgenkåpa fred og ro. Matbokser og klær ligger klar. Jeg liker jobben min da! Skal bare jobbe frem til sommerferien, men all erfaring er god erfaring.

Ha en flott dag der ute!

Kaoset er komplett!

I dag har vi virkelig gjort det vanskelig for oss selv! Myyye å gjøre! Kort oppsummert: Emil og Loke skal flytte sammen på gutterommet. Aurora skal flytte inn på jenterommet. Mads og jeg må flytte ut av jenterommet og inn i biblioteket/tvstua/garderoben. Samtidig har jeg dratt alt ut av det ene kottet vårt (julepynt, leker, papir, klær...) og alt dette skal ned på i kinosalen i kjelleren som nå blir vårt nye "kott". Kinosalen fins ikke lengre for tv ble flytta opp i stua og alle høytalerne og surroundablegget havna på Mads sitt nye mannerom. Så vi har fire rom som skal byttes rundt på! Stress! Herlig å få sortert, organisert, kasta og rydda da!

Tomt kott! ...nesten. Står igjen ileggsplatene til spisebordet og vugga som Mads har lagd.

Veldig spent på hvordan natta går! Loke og Aurora har delt rom i nesten tre år nå. Tidligere når vi har spurt om de vil ha eget rom har de nekta, men i går ble de veldig gira på dette! Og da må man bare slå til!

DIY garderobe til små prinsesser

Idag har jeg ommøblert!
Et lite kott med fire hyller ble omdannet til lesekrok (kommer inlegg om det senere). Hyllene jeg skrudde ned ble skrudd sammen, med et feiekostskaft på tvers på toppen, og voila, endelig en plass til å henge alle ørten kjolene til Aurora!

Vi har noe rosa maling igjen etter at vi malte senga hennes og garderoben skal få noen strøk med det. Prosjektet kostet 0-, kroner og tok i underkant av 10 minutt.

Dagens "baby"outfit

Mads klarte ikke å dy seg i dag tidlig og kledde Emil opp i Aurora sin Prinsesse Sofia-kjole...

Ble så nydelig atte!

Lilla havregrøt

Blond is Back!

Jeg har lenge hatt lyst til å gå fra svart til "hvitt" hår. I dag tok jeg endelig steget!

Weee! Endelig! Gleden ble noe kortvarig da...

Leker med Rapunzel-dokka til Aurora...

Men, jeg vil fortsatt bli blond! Det var bare de penga. Tar IKKE sjansen på å gjøre det selv hjemme!

Så hatten passer

Tjukken klar for å sykle og levere storesøsken i barnehagen! Loke sykla selv og Aurora satt i sykkelvogna og holdt lillebror med selskap. Hun har og fått seg 16" sykkel og klarer fint å sykle, men problemet er at hun er nok 10 cm for kort. Derfor må en av oss jogge ved siden av henne siden hun ikke kan starte og gå av sykkelen selv. Stress. Men nå skal vi få låne noen støttehjul så da kan hun hvile på dem når hun må gå av.
Mads tok toget inn til Stavanger 0530 i dag. Nå begynner eksamensrushet! Etter 5 måneder på skolenbenken annenhver helg er han snart i mål! Nå gjenstår 3 eksamener neste uke. Neste skritt blir å skrape sammen noen penger til sikkerhetskurs (og forhåpentligvis stå på eksamen). Så satser vi på at det fins jobb til ham ute i olja!

Et eple i skrotten

Emil Har i dag vært på sin aller første tur i sykkelvogna! Det var stas! Han er litt misfornøyd med hjelmen enda, men den får han bare venne seg til! Turen i dag gikk helt til helsestasjonen på en noe forsinket 8 månederskontroll. Alt stod bra til med minstemann!

Ellers har dagen vært begivenhetsløs. Loke og Fie var på besteforeldrekaffi i barnehagen og tok seg en butikktur etterpå. Aurora ble med ei venninne hjem fra barnehagen. Så i dag har jeg bare hatt en unge hjemme så det har vært altfor rolig og fredelig!

Men formen min er god og jeg gleder meg til sykemeldinga er over og jeg kan jobbe på mandag! Stingene begynner å dette ut (æsj!) og energien er tilbake!

Dagens outfit

Idag har jeg gjort meg flid med antrekket. Den grå fargen går igjen i den herlige slafsebuksa med brei strikk i livet fra Espirit (digg hvis man har svær gravidmage), og lusekofta min mormor har strikka til meg. På håret har jeg gått for skjeiv sovesveis. Strikken henger løst og avslappet i det halvlange håret uten frisyre og med 5 cm ettervekst. Siden klokka ikke er 10 har jeg fortsatt ingen bh på og har ingen planer om det heller før jeg MÅ ut. Sminken i dag er rester av ansiktskremen (antirynkekrem "Caviar Perfection) fra i går morges. Obligatorisk peace-tegn og trutmunn er det ekstra tilbehøret i dag som gjør meg ung og hipp.

Hva syns du om outfiten min? ;-)

Størst og minst

Var: strykebrett. Ble: spisebord

Vi ommøblerer stadig og bytter rundt på de få møbla vi har. Irritasjonsmomentet vårt den siste tiden har vært trangt kjøkken! Vi er 5 personer som suller rundt når det er matetid. Vi går oppi hverandre og romløsningen har vært dårlig. Så, Mads trengte et databord og overtok det rosa kjøkkenbordet. Vi har jo spisebord i stua så nå må vi bli flinke til å bruke det! Det ble svær gulvplass på kjøkkenet! Herlig!

Men, hvis vi trenger en ekstra arbeidsbenk på kjøkkenet, så fins det en rask løsning! Kjøkkenet vårt er fra 60-tallet, på godt og vondt. Av tekniske finesser er det manko på stikkontakter og et eget skap med integrert strykebord! Og siden vi ikke stryker klær har dette stått urørt. Inntil nå.

Bord!

Borte bord!


Min påske: ex.u og operasjon

Private innlegg er jeg egentlig ingen fan av. Men, i stedet for å forklare meg "tusen" ganger, forteller jeg her. Kanskje som en påminnelse om at man ikke alltid skal stole blindt på diagnoser fra leger - og hvor viktig det er å følge sin egen magefølelse!  Jeg klandrer ingen, og alt endte godt!

Påskeplanene var store i år. 

Værmeldingen viste sol og sommer i flere dager.

Ungene var store nok til å være med på langturer.

Egg og pølser, grillkull og snacks var kjøpt inn.

Vi skulle på skogsturer, sykkelturer og lekeplassturer. 

Kanskje låne en båt og cruise rundt. 

 

 

Mandag i påskeuka var jeg på ultralyd. Der fant de en nesten tom livmor. Egentlig skulle det være et foster på 6-7 uker. Konklusjonen ble at jeg hadde en MA (missed abortion). Jeg ble vel egentlig sendt hjem for å vente på at kroppen skulle ordne opp selv. Samme dag begynte jeg å få magesmerter. Smertene var ubehagelige, men jeg fungerte.  Det ble til at jeg holdt meg i nærheten av huset vårt - for jeg ville ikke risikere at jeg plutselig aborterte og segna om i en blodpøl på butikken eller midt i skogen. Mads tok noen småturer med ungene heldigvis, så de har jo hatt det fint uansett! 

Det ble fredag.
Smertene hadde fortsatt ikke endret seg. Det hadde fortsatt ikke kommet noen blødninger.
Vi tok sjansen på å sykle til lekeplassen. Loke Andreas hadde en playdate med en kompis. Jeg ble servert kaffi på verandaen. Jeg drakk kaffi og koste meg. Kaffien ville ut så jeg gikk på do.
Inne på do datt jeg om! Jeg kaldsvetta, jeg svimla og ble kvalm. Smertene steg opp til level 4. "Nå begynner det. Nå begynner kroppen å ordne opp" tenkte jeg. Jeg var letta! Etter mange dagers ventetid skjedde det endelig noe! Jeg ble kjørt hjem og la meg på sofaen. Tilkalte mamma og fikk hjem Mads, Emil og Aurora. Jeg ringte legevakta - bare for å høre at aborten gikk etter boka og hva slags forholdsregler jeg skulle ta imens og etter. Jeg fikk beskjed om at de kunne holde av en time til meg senere, klokka 17.45, hvis det føltes litt tryggere. Ellers så skulle jeg knaske smertestillende - og det kunne jeg gjøre de neste 2-3 ukene for av og til tok det litt tid.

Jeg knaska. Lå i senga i fosterstilling. Smertene endret seg ikke. De var konstante og ble verken verre eller "bedre". Jeg ringte legevakta og sa at jeg kom ned en tur for å bli beroliget. Taxi ble bestilt og selvfølgelig var det halvtimes ventetid hos legevakta. Da det var min tur forklarte jeg historien. Legen ville ikke klemme på magen en gang selvom jeg spurte (for "hun visste hva hun kom til å kjenne og hun hadde det travelt"). Jeg fikk enda en gang samme beskjed - gå hjem, knask tabletter og vent. Heldigvis så ville ikke jeg hjem. 20 minutter i taxi for å bli sendt hjem uten svar var uaktuelt! Jeg sa at jeg gikk ingen plasser før jeg hadde blitt ordentlig undersøkt. "Joooda, det kunne være at de på gynekologisk kunne klare å skvise meg inn i kveld". Hjelpes, skulle egentlig bare mangle! Hun målte blodtrykket mitt før jeg gikk. Sikkert for at jeg skulle føle at hun tok meg på alvor, haha. Det ble en liten halvtimes venting igjen. Føltes som en evighet! Hadde nemlig ikke strøm på mobilen og ble nødt til å lese meg igjennom alskens idiotiske magasin - denne reklamen fra et villmarksblad blant annet:



Jeg ble geleidet opp til et undersøkelsesrom. Kledde av meg og fikk et fint "fikenblad". Ultralyden ble gjennomført og legen tok haugevis av bilder og så alvorlig ut. Hun tok en meget ubehagelig test på magen for å sjekke om jeg var "slippøm" - noe som nesten fikk meg til å miste pusten! Etterpå skjedde ting litt fort. Jeg ble spurt om når jeg sist spiste og drakk. Etter å ha svart litt forvirret på spørsmålet fikk jeg beskjed om at jeg måtte opereres så raskt som mulig! Bildene viste store mørke områder i buken, og de måtte inn for å finne ut hva dette var. Mer info om hva det kunne være fikk jeg ikke. Jeg ble geleidet like fint ned igjen på et rom. Der ble jeg tildelt sykehusskjorte og nettingtruse. Blodprøver og blodtrykk ble målt. Veneflon ble satt inn. Jeg grein en skvett og fikk låne en telefon slik at jeg kunne gi beskjed om at jeg dessverre ikke kom hjem i kveld. 

Klokka 20 allerede ble jeg rullet inn på operasjonssalen. Dårlige minner fra keisersnittet dukket opp. Men da var jeg våken - nå skulle jeg i narkose for første gang! Følte meg veldig godt tatt vare på der jeg lå som ei sjøstjerne. Og det siste jeg husket var en god varm følelse i armen og jeg snøvlet frem at "Nå tror jeg det begynner å virke". I neste øyeblikk var det bekmørkt rundt meg. Jeg skalv og rista og var iskald! Jeg levde! Klokka var 23. Tre timer var borte vekk. Jeg lå i fosterstilling og hakket tenner og var ganske så desorientert - noe som er normalt etter en narkose visstnok. Jeg fikk prata med Mads, og jeg tror jeg ringte og vekka mamma midt på natta og. Var en smule fjern kan du si. Sove gjorde jeg ikke! Legen var innom og forklarte at de hadde foretatt en kikkhullsoperasjon. Der inne hadde de funnet en sprengt eggleder, og det var både blod og fosterrester i buken. Egglederen ble fjernet og alt blodet sugd opp. Jeg hadde hatt en graviditet utenfor livmoren - noe som ender galt i alle tilfeller. Nå visste jeg jo allerede at fosteret var dødt, så noe sorgreaksjon har jeg ikke hatt.



 

Men joda, påsken ble ikke helt som forventa. Sola steikte på skyfri blå himmel - og jeg lå på sykehusets skyggeside. Fra det åpne vinduet hørte jeg folk trave forbi på tur, unger som lo eller grein, båter som tøffet forbi... Og jeg savna ungene! Hele lørdagen gikk med til å overleve de grusomme luftsmertene i skulderen, ryggen og under ribbeina. Jeg var rundt og tusla, fikk sykehusmat og smertestillende. Jeg leste ei bok. Heldigvis fikk jeg låne en mobillader slik at jeg kunne google hva jeg nettopp hadde vært igjennom, hehe. Natt til søndag fikk jeg endelig sove! Da sov jeg i hele 6 timer sammenhengende! Jeg sov sittendes rett opp og ned da, på grunn av luftsmertene, men stiv nakke er ingenting i forhold til de smertene!  Søndagen ble det tatt ny ultralyd. Alt så bra ut. Jeg fikk stikkpiller for å få ut siste rest av graviditeten - derfor ville de ha meg under oppsyn  i 6 timer til. Jeg subba rundt i gangene og venta.



Obligatorisk plasterbilde må til. Fire hull. En i navlen, to på sidene og ett rett ved arret etter keisersnittet.

 

Klokka 18.30 ble jeg endelig utskrevet og kjørt hjem av mine fantastiske besteforeldre. Det var herlig å komme hjem! til nystrigla hus og hjemmelaga pizza!  50 timer er rekord! Så lenge har jeg aldri vært borte fra ungene!

Mads har vært hjemme denne uka og hjulpet meg. Jeg har ikke vondt i selve operasjonssårene lengre, men jeg blir fort sliten og er dessverre litt ubrukelig her hjemme. Jeg fikk beskjed om å ikke løfte i begynnelsen og venne meg gradvis til det. Emil Kristoffer på nærmere 12 kilo ble derfor mitt største problem. Jeg bærer jo rundt på ham hele tiden! Opp og ned trapper og ut og oppi senga, vogna og spisestolen. Trygt plassert på hofta når jeg lager middag, dekker på, støvsuger, henter posten, trøster, bære ham bort fra stikkontakter, vedkurv, søppel, kattemat, trappa... Nå når jeg ikke får bære ham, merker jeg hvor mye han ble bært. Så Mads har blitt mannen med baby på hofta! Og det er jo bare positivt for begge! Jeg er sykemeldt frem til 11.mai (3 uker fikk jeg). Når Mads skal tilbake på jobb vet jeg ikke helt. Ett par dager til hjemme håper jeg ihvertfall på! Vil ikke pushe meg selv og kroppen heller - jeg kan ikke ta sjansen på at det blir komplikasjoner på grunn av at jeg stresser med å bli frisk og rask. Jeg vil ikke på sykehus igjen!

Så ja, det var min påske. Kommer sterkere tilbake neste år!

Endelig stor gutt-sykkel!

I dag kom den etterlengta Spiderman-sykkelen i posten! Etter to år med Puky balansesykkelen sin var det på tide å bytte ut 12" med 16". Siden Loke har hatt full kontroll på sykkelen uten pedaler regna vi med at han kom til å ta det kjapt! Og joda, det var ikke mange minuttene det tok før han skjønte hvordan bremsa virka! Stødig som en kirurg ved styret, full fart og krasse svinger! Hu hei hvor det gikk! BMX-genet har han nok innabords fra pappaen sin! Og som den stolte mammaen jeg er så ble jeg ikke bare våt i øyekroken... jeg tuta og grein og var kjempekry!

Velfortjent is-pause.

Herlig, kjedelig dag

Sola skinner og det er allerede påskeferie! Mads har begynt å male huset i fargen 'blek sand'. Jeg føler meg ubrukelig og unyttig og er lat og rastløs. Gått mye kaffi i dag!

Loke Andreas er ute og leker med dinosaurer og den fjernstyrte bilen sin.

Aurora Sofie har vært ute og blitt våt og skitten etter å ha vanna hele plenen. Hun trakk inn og leker med alle smådilletinga sine.

Emil Kristoffer har og vært ute og lekt med katten og spist brødskive i friluft. Han ligger for øyeblikket og sover, men våkner nok snart og forlanger mat, igjen. Er ikke lite den gutten spiser!

Middag har jeg ikke tenkt på ennå. Burde sykla til butikken og fyllt opp sykkelvogna med mat, men gidder ikke. Vi får besøk i påsken så er greit å ha noe å servere. Anledningen besøket er begravelse for Mads sin farfar som brått døde på i helga...

Det er lov å skryte litt, sant?

Fortsatt mange tanker for tiden. Den ene bekymringen blir overlappet av nye. Dette året har egentlig vært et drittår så langt, selvom de fleste ting kan ordnes så tar det bare litt tid.
Men ungene, de koser jeg meg med! Og jeg er så innmari stolt av disse tre menneskene vi har produsert! Kontakten og kjærligheten mellom dem får tårene til å trille i et sprekkeferdig mammahjerte!

De er høflige og hjelpsomme mot hverandre. De deler og konspirerer sammen mot meg. De er "på lag". Noe jeg aldri har fått oppleve siden jeg var enebarn frem til jeg var 9 år.

De passer på hverandre, og minstemann blir veldig beskytta av dem. De er forsiktige med dørene, trappa og småting på gulvet. Sleper ham bort etter beina når han er for nærme kattematen eller søpla. Hvis han gulper eller bæsjer, får jeg beskjed med én gang.

...og jada, perfekt er det ikke! Det er både hyling og krangling og vilikkedele og dommedommebæsj og lugging og velting av stoler. De er tross alt normale - og ikke umenneskelige! Men, jeg håper, og tror, at samholdet mellom dem vokser seg enda sterkere og varer livet ut!

På rekke og rad

Innvielse

Bordet funka fint det :-)

Kjøkkenbord. Paint it Pink!

For 10 år siden fikk jeg det gamle spisebordet til besteforeldrene mine. Bordet kjøpte de på 70-tallet. Det har derfor sentimental verdi for meg (selvom farmor og farfar lever i beste velgående! ). Bordet har blitt mye brukt av oss og ser veldig slitt ut!




Bordbeina malte jeg hvite for et par år siden, men kom aldri lenger ;-)
Siden ungene er opptatt med hauger av lørdagsgodter fra Fie, og Emil ville sove, benyttet jeg energien til å kikke gjennom malingsspanna i kjelleren. Og siden Mads er på skole i Stavanger hele helga, falt valget LETT på rosa!




Freeesht! Matcher de lyselilla veggene og de søte gardinene! 2 strøk har jeg tatt til nå, men må nok ha minst ett til.

Polarbrød!

5 brett med polarbrød er ferdigstekt! Ble kjempegode! Brukte oppskriften til "bakekona". Så veldig idyllisk å bake med tre unger ble det dessverre ikke, og årsaken var en skikkelig sutrebaby. Men ferdige, det ble de!

Påskepynten er og på plass i gangen. Gåsunger fra hagen, kuleste kyllingen som Loke Andreas har lagd i barnehagen, (med nebb på toppen av hodet) og påskeegga ligger klare til å settes ut til Påskeharen.

Tre trøtte typer

I dag tok vi oss en fridag fra barnehagen. Morgenene blir med ett så mye kosligere når vi kan våkne i eget tempo!

Mads skal til Stavanger på skole hele helga så det blir nok å henge fingrene i!

Vårsola fikser alt!

Vi har vært heldige! Våren er såvidt starta, og finværet har virkelig bydd seg frem! Til helga kommer gråværet så jeg er glad vi har fått utnytta sola!

Idyll rett utforbi døra

Sådd litt mer gress på den nye plenen vår

Lekeplass uten jakke og lue!

Kveldsmat på trappa i solnedgangen. Verandaen får nye planker. Hagen har blitt kalka/gjødsla og vannsprederen er enda litt for kald å springe gjennom.

Blitt dritflink til å lage sorbé! (Prøvde å lage smoothie...)

Fryseren har blitt tømt og vaska og er klar for grillmat og iiiis!

Og Bolla holder på å få masse tenner så han er ganske så sutrete! (Og ikke vil han sitte stille heller)

Klesvasken har tørka ute så ofte som mulig.
Ungene er kjempestolte av de nye joggeskoene.
Katten har stukket av. Vært borte siden mandag. Typisk vårtegn!

I sparebluss og billig ukeshandel!

Barnetrygda kommer ikke før mandag, og siden ungene trengte nye joggesko idag, måtte krona vris. Typisk det når det plutselig blir tomt for "alt" samtidig! Budsjettet var 400 kr, og jeg brukte kun 340 kr! Fikk mye for penga i dag!

Vaskepulver, tøymykner, appelsiner, bananer og eple, frokostblanding, brokkoli, 2 lapskausblanding, 2 melk, brus, smør, ost, to typer syltetøy og leverpostei, hipp mme, laks og bogskinke, vaniljekesam og 2 frossne jordbærposer, brød...
Og dagens kupp på kiwi var 250g kaffi til 2, 90!

Spare-Lill slår til!

Litt trått her for tida...

Livet med Mads og ungene er veldig flott! Loke og Aurora begynner å vokse til og blir mer selvstendige. De kler seg selv, smører på brødskiva selv, går på do alene, setter på dvd alene... Og best av alt - de klarer å aktivisere seg selv! Den slitsomme perioden der de bare ville leke med oss tilstede er over. Nå finner de roen selv, både ute og inne og alene eller sammen. De har stor glede av hverandre, men så klart, av og til er de direkte ondskapsfulle mot hverandre!
Mads står på. Full jobb og skole og små prosjekter hjemme. Nå er det bare to helgesamlinger til før eksamensuka i mai. Da krysses alt som krysses kan!

Problemet mitt er at jeg grubler. Jeg bekymrer meg for alt. Sliter med å få unnagjort alt som må gjøres. Jobbsituasjonen er jo et kapittel for seg selv. Og jeg venter fortsatt på en avgjørelse. I mellomtida blir jeg mer frustrert, litt smådeppa og apatisk til tider. Mye kaos i hodet og jeg har skrevet altfor mange huskelister. Jeg legger meg med bekymringer og våkner med bekymringer. For tidsfrister, økonomi, venner og nær familie. For eksamenene til Mads, for været, endel urasjonell frykt og mange praktiske ting som blir tungvinte siden vi ikke har bil tilgjengelig. Samtidig er jeg lykkelig over at verken vi eller mamma har bil! Da slipper jeg å tenke på at noen av oss kan dø i en meningsløs bilulykke!

Dette året blir et vendepunkt. Og det blir positivt! Der framme ligger løsningen! Det tar bare endel tid og ressurser før vi er i mål. Ungene har to måneder igjen i barnehagen før vi tar ferie frem til høsten 2015. Gleder meg så! Det skal bli så godt å slippe stresset om morgenen med å komme seg ut døra og tidsnok i barnehagen!

Det hjelper å kaste litt ting. Ommøblere rom. Når jeg sorterer søppel og klesvask slapper hjernen min av. Ingenting er som å starte dagen med å henge opp klær på stativet eller brette nyvaska klær! Merkelig? Kanskje. Men det funker!

Så ja, det er litt trått her for tida. Mye kan ikke deles på bloggen eller facebook, selvom jeg vil. Tilbakemeldinger i form av støtte og trøstende og oppmuntrende ord, eller en heftig debatt, på nettsamfunn er slik verden har blitt. Men når det ikke bare handler om meg selv må jeg jo holde kjeft såklart. Litt respekt har man da igjen. (Selvom minst en person fortjener den "respekten" min trødd langt ned i spiserøret!)

Da har jeg fått delt meg litt. Da tar jeg bekymringene mine om pedagogisk barneoppdragelse og utrygg verandatrapp med meg til Drømmeland - en plass jeg skulle vært for leeenge siden!

I høst skal jeg ha permisjon igjen!

Eller, jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. Men på en måte blir det permisjon på meg fra høsten av. Jeg er nå ferdig med min første svangerskapspermisjon. Litt har jeg jo jobbet - klarer jo ikke å holde meg helt unna ;) Men denne gangen ventet jeg hvertfall til baby var hele 10 uker i motsetning til de to andre da jeg begynte å jobbe etter 6 uker. 

Nei, jeg er ikke gravid igjen, som jeg har fått spørsmål om. Vi har kommet frem til den beste beslutningen for oss som familie. Jeg har nå levert inn oppsigelse på barnehageplassene til Loke Andreas og Aurora Sofie. Så frem til høsten 2015 skal vi fem bruke den dyrebare tiden sammen når ungene fortsatt er små. Plutselig MÅ de på skolen, og da er det for sent! Mads skal fortsatt jobbe, men jeg skal jobbe minst mulig. Økonomisk kommer det til å lønne seg siden vi ikke har utgifter til barnehage, pluss at jeg får kontantstøtte for Emil Kristoffer. Jeg har jo ikke fast jobb, og utsiktene om en større stillingsprosent ser ikke så bra ut. 

Fokuset blir familietid og kvalitetstid. Det blir nye rutiner og gjøremål for ungene. Utfordringen blir å stimulere dem sosialt med vennene de har fått i barnehagen. "Alle" går jo i barnehagen... Etter en dag i der er jo ungene slitne og tida knapp før det er leggetid. Ungene orker ofte ikke å finne på noe! Nå har vi muligheter for en hverdag der vi stort sett bestemmer tempoet og dagsplanen blir lagt opp etter barnas premisser og etter våre behov. Vi er jo og en gjeng med B-mennesker, så det å være i barnehagen klokka 9 har bydd på store utfordringer og endel triste morgener. Penger som før har gått til barnehagen kan nå bli brukt til å kose oss med ungene. Å betale noen for å gi barna opplevelser uten oss er jo egentlig feil! JEG vil ha opplevelser med ungene mine! Og nå har vi både tid og penger til det! 

Det blir altså en lang sommerferie på oss. Fra 1. juni er jeg offisielt en stay at home-mom. Og både jeg og Mads gleder oss til det! Kanskje det etterhvert blir positive forandringer i hans jobbsituasjon også. Hvem vet...

 

 

Jeg lever! Savna meg?

Nå har jeg ikke blogget på to måneder!

Jeg savner det virkelig! Mye har skjedd i løpet av 2014. 

Et par ting som jeg har brukt myyye tid og krefter på på passer seg ikke for bloggen før prosessen er ferdig. Gleder meg til den saken er ferdig og avsluttet! Det har vært tårer og venting, frustrasjon og sinne, men jeg håper at alt ordner seg. Jeg får god hjelp og har støtte rundt meg!

Vi har hatt tre merkedager, Emil Kristoffer har rundet 6 måneder, Aurora Sofie har blitt 3 år og Loke Andreas har blitt 4 år! Stolt mamma!

 

Hverdagen vår har endret seg noe, og kommer til å endre seg enda mer til høsten. Jeg grugleder meg og er ganske sikker på at vi har tatt den riktige avgjørelsen!

Diffust innlegg? Ble visst det.

Nysgjerrig? Følg med ;)

 

Dataen er tom for strøm straks, men måtte bare gi et lite livstegn :)

 

Komplett julekalender

Alle lukene er åpna! Fineste englekalenderen! Neste år havner de på juletreet med resten av pynten.

Førjulsk(a)os

Nå er gaver sendt i posten og alle gaver er ankommet. Julegaver er pakket inn og haugen av gaver i kjelleren vokser! Julesokken er fyllt og er klar til å henges opp julemorgen. Det som gjenstår er å kjøpe juletre i slutten av uka og handle inn julematen. Så jeg føler vi er ganske a jour! Jeg har til og med lagd kakemenn (vellykka denne gangen!) så stor takk til farmor for oppskrift! Men jeg har ikke fått sendt ut julekort (sender heller ut nyttårskort) og jeg er ikke ferdig med gaven til beste- og oldeforeldre, så det kommer og på nyåret... Nå er det bare å vente og lade opp til jentejulebord i helga og fullt hus på julaften! Jeg gleder meg masse til ungene skal åpne opp pakkene sine! Og til Mads skal åpne opp sin! 

I dag har jeg vært på konsert på Coopen med barnehagegruppa til Loke. En stolt gutt som kom bort og syns han var såå flink å synge! Og jeg er enig (selvom han stod rett opp og ned og med munnen lukket med en alvorlig mine). Søtingen! Fikk jo ikke tatt bilder siden mobilen min ikke funker. Den nekter å lade seg så jeg føler meg ganske utestengt fra samfunnet...

Jula er avlyst!

Jula kom tidlig her på Strånnå. I ettermiddag kom nemlig "julenissen" uventet på døra med svær bil til ungene! De var i ekstase! Ble noen runder i innkjørselen, og Loke fikk etterhvert skikkelig dreisen på å holde inn gasspedalen samtidig som han styrte. Jeg tror ingen gave kan slå den så egentlig trenger vi ikke feire mer jul. (Joda, det skal vi)

Jeepen ble parkert i stua og de pakket bøker og duker og flagg i bilen før de klarte å løsrive seg. Trøtte og lykkelige unger!

Takk Nissen og nissens gode hjelper!

Forsinka bursdagsgave! Kenwood <3

På mandag fikk jeg endelig bursdagsgaven min fra Mads! Jeg hadde bursdag i juni så begynner å bli en stund siden. Men, bedre sent enn aldri! Jeg fikk nemlig Kenwood brødbakemaskin! Så i dag mekker monsteret sammen en rundstykkedeig mens jeg gjør alt annet enn å bli deigete på henda.

Julebabytreff

I dag har vi vært på babytreff igjen. Siden det nærmer seg jul var det masse fine julebabyer og vi fikk servert grøt og gløgg og pepperkaker.

Tjukken er klar for avreise i en herlig dress han fikk av venninna si Alva i går!

Ida ( http://dethvitegamlehuset.wordpress.com/) og Emil følger (litt småforskrekket) med på de andre nisseungene.

LITT slitte tupper!

Jeg suger på å ta vare på håret mitt.
Jeg har faktisk ikke vært hos frisøren på over 3 år!
Klipper og farger selv. Med den store blå kjøkkensaksa og hårfarge fra matbutikken.

Håret pleier å bli helt greit etter noen minutter med saksa foran speilet. Bak blir det så som så siden jeg ikke har øyne i nakken og Mads har ikke ett eneste bittelite homo-gen i seg, så han kan ikke fortelle meg om det er for skjevt eller for beint eller om han foretrekker lugg eller ikke lugg, langt eller kort. "Du e fin uansett!" sier han. Og joda, tusen takk for det, men av og til hadde det vært greit å få litt input fra ham underveis.

Men NÅ var håret slitt! Så jeg stusset tuppene i går. Kortere og kortere ble det for plutselig var det ujevnt på sidene og måtte justeres flere ganger. Til slutt var 30 cm hår borte!

Hjelpes! Lenge siden det har vært sååå kort!

Men etter at etterveksten ble borte føltes det ikke så fælt ut likevel. Det vokser jo utvog etterhvert. Jeg kan fortsatt ha det i strikk i en liiten hale og jeg kan ha håret bak ørene. Og det beste av alt; ingen fler slitte tupper - garantert!

Nederlag! Igjen!?

Fant en ny og superenkel oppskrift på en kakedeig som jeg umulig kunne ødelegge! Men neida... Jeg blandacsammen smør, melis og mel. Og delte deigen i tre. En ble tilsatt kakao, en med sitrondråper og siste med vanilje og rød konditorfarge.

Bænkers!

Kakene datt sammen i ovnen. Første brett svidde seg mens jeg blunka ei ekstra gang. Resten var smakløst...

Og det ble sååå mange! Yeeey! NOT!

Tror jeg holder meg til brød og rundstykker for DET kan jeg!

Les mer i arkivet » April 2018 » Mars 2018 » November 2014
Lill Christine

Lill Christine

32, Lund

Etter noen hektiske år med skole, fyll og fest, ble livet snudd på hodet! Fra ansvarsløs bibliotekar"studering" i Oslo til spente førstegangsforeldre i hjembygda. Flyttet hjem til Moi (en plass jeg aldri skulle tilbake til) med min kjære Mads (som jeg gikk i samme klasse med på ungdomsskolen) og sammen er vi heldige foreldre til Loke Andreas, født jan-10, Aurora Sofie, født feb-11 og "attpåklatten" Emil Kristoffer, født jul-13. Så da ble vi plutselig 5 pluss Katt! Des-11 kjøpte vi hus med hage, garasje, veranda og flaggstang så litt oppussing pusler vi også med. Vi har til og med båt og bil! En helt vanlig A4-familie med mannen på jobb mens kvinnen steller hjemme. Barn gjør deg til ett bedre menneske! har snokt i livet vårt

Daisypath Anniversary tickers

Lilypie Fifth Birthday tickers

Lilypie Fourth Birthday tickers

Lilypie Second Birthday tickers

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...